 |
|
|
Amatører og rypejegere på elgjakt
Nytt jaktlag i Kåfjord ble skrudd sammen av rypejegere og amatører.
2011-10-07
|
| |
 Etter mange års vurdering for og i mot prioritering av jakt på skogens kongler, falt valget lett når sammensetningen av årets jaktlag var klar. Dette måtte jo bare bli underholdene. Sammensetninga i det nye jaktlaget var uten unntak bare av overhumørfylte skapninger. Som rypejeger e man jo vant å jakte med hund. Elgjakta burde være det samme, men sammensetningen av jaktlaget bestående av spreke ungdommer over 40 år med påmontert nye slagstøvla, lyddempere, røde capser og med forskjellige kroppsfasonga burde oppveie dette.
|  Jaktleder blei valgt av en av de 2 som i allefall hadde lest om jaktformen. Vi andre halvbokna tullingene satt å måpte når jaktlederen særdeles ivrig gestikulerte og viste plakater om hva og hvordan elgen så ut, samt forskjell på elg, hest, ekorn, og sau som det fantes en del av i marka. Vi måtte jo selvfølgelig skyte også… trene… hver onsdag var de fleste av oss samla. Nils som e gammel skytter forklarte om klikk, kalibre og hvilken vei man sku holde rifla. Alle blei ualmindelig god å skyte, uansett kosn gevær og skrott man va i besittelse av, og skyteprøven blei bestått med glans.
|  Jaktlederen Håkon "smalisen" måtte lage nye navn til flere på jaktlaget. Vi va to på laget som hadde nesten samme navn ; Ronald og Roald, og med jaktradiokommunikasjon måtte det lages nye navn for å holde styr på kommelpungan.
Undertegnede fikk navnet ” skaftet”. Jeg hadde en liten pasiar om sjøsamiske tradisjona og utnyttelse av hele elgskrotten, og mente at snyteskaftet til elgen som e særdeles stor, slapp og innholdsrik må gå an å lage suppe på.
Ronald samla på øran til elgen som fruen skulle lage kulinariske nytelser av , Ronald blei etter dette kalt for ”elgøret” og han studerte ikke størrelsen på geviret med kosn kvaliteten på øran så ut. Når elg var observert var første spørsmålet om ørans beskaffenhet. |  Vel første dagen va rekognosering, for å finne ut av himmelretningene, samt antall plantefelt og elver. Det blei det selvfølgelig mye artige filosoferinger som ikke egne seg på trykk, og man fikk inngått knean og prøvd de nysmurte slagstøvlan. Dag 2 starta med en rolig formiddag.. eller rolig og rolig fru blom: opp kl 05:00 smøre matpakka, fylle kaffekanna og møte opp til bålfyring kl 06:00. Første økta gikk på Holmen og undertegnede som posta på elvebredden, va ulydig mot Smalisen og hadde en taktisk forflytning i rosa panther stil til kanten av Holmenveien. Asmund som e roens mainn dreiv oppover dalen og mente han hadde dyr foran seg. .. plutelig stod kua i veikanten.. eg så ingen kalv og vurderte situasjon. Kua studerte meg inngående og va vel et øyeblikk i tvil om eg utgjorde noen stor fare. Da eg snudde på skolten tok kua laus så moldfokken sto som en stærflokk over Nerholmen. Kua laga nye hull i den kommunale veien og forsvant inn i skogen med kalven på slep.. vel det var den sjansen, men sånn e jakta
|
 |
| Odd Erik |
Toby som dreiv kom brått på en lykkelig elgfamilie som inntok en bedre frokost i tettskogen, han satt noen meter unna dem, og prøvde å overtale kua å spasere litt til venstre så han kunne få et reint skuddbilde på kalven. Men kua hadde vært ute en vinterdag før, rista på hodet og stilte flatsida til med kalven i skjul.
Smalisen hadde klatra opp i fjellsida for å kikre og styre troppene. Han skravla ivrig og kontinuerlig på inn og utpust, selvfølgelig gikk batteriet tomt midt under drevet, og etter forsøk på å signalisere med røyksignala gav han opp.
Odd Erik som satt på posten midt på Holmen satt i ro og prøvde å ligne på et grantre. Det må han jo åpenbart ha talent for, sannsynligvis har han ligget i tyvtrening på et utrangert juletre halve vinteren, for 8 takkeren gikk praktisk talt rett i baret og møtte sine skaper under grantreet — Det e merkelig kor uhåndterlig en død elg e. Etter å ha lagt tamp i harvetindan på skallen la hele jaktlaget seg i selan og fikk slept fram skrotten til farbar vei. Nerholmen blei som nyharva potetland med ferdig trekte renner.
Pressefotografen Rolf fra Øverholmen hadde inntatt strategisk posisjon og tok bilda av gjengen som sleit skrotten ut, Nils stilte opp med egnet kjøretøy for uttransport etter traktorveien, så vi slapp å flå,partere og fortære elgen på stedet.
Undertegnede blei plassert på taket på Ikilhuset av Smalisen. Han som har skankelengde som en genmanipulert giraff spratt demonstrativt og lekende lett opp på taket . Jeg med kassebordlengde på skrotten, 13 lag med ullundertøy, ryggsekk, fjellduk,snus og rifle måtte leke ekorn og klatre skjelven opp etter en skjør selje. Satt på taket med god oversikt, tallerkenøya,kulelagerhode og dumboøra men verken så eller hørte nokka
Senere på ettermiddagen kraup Toby på driv. Nesten i samme borettslag på Nerholmen møtte han sine gamle kjenninger igjen. Kua oppdaga Toby, spaserte over storelva med Toby krypende på slep.
Hvordan Toby klarte å krype over elva uten å bli våt e et mysterium men han klarte å komme seg på rettsida av det enorme kuberget, og fikk lagt en kalv på samvittigheten.
Vi hadde jo bestemt oss for å spare livdyra og kua skulle få spasere videre. Jeg som var nærmest, kom Toby til unnsetning, men måtte be kua pent om å flytte, noe som den motvillig gjorde etter kraftig argumentasjon og gestikulering.
Resten av jaktlaget møtte den oppgitte og den noe smule forbannede kua på tur tilbake, de mente at ut fra humøret til kua måtte det være ei gjeldku som ikke hadde fått seg snadd på lenge, og ba pent om tillatelse til ende lidelsene. Men kua fikk selvfølgelig gå og jaktlaget måtte jage henne for å komme frem.
Etter den andre jaktdagen hang det 3 skrotta på på kjøtthenget hos Gamstn, Jaktlaget hadde jakta så mye denne dagen at ingen hadde fått i seg vått eller tørt, og frugamsten ordna med kaffe og mat på verandaen til en utsulta gjeng. Vi holdt på til seine kvelden med å få skinnlørva av skrottan og regne med at alle inntok plankeposisjon og sovna "rund" med klære på umiddelbart etter.
 |
| Elgøret og Asmund |
Den siste jaktdagen jakta vi fra Numedalen til Ordavannet. Vi starta som vanlig ualminnelig tidlig og blei plassert strategisk til på alle høyder. Fikk litt sånn rekruttskolefølelse med å sitte stille på post for å speide etter fienden. Elgøret va den første som oppdaga elgen, eller rettere sagt 4 ører påmontert 2 elghoder i skoggrensen. Etter driv inn på elgene, stakk dem avgåre med lange skritt langt utenfor skuddhold. Vi fikk inntatt lunsjen i Ordahytta og fikk tid til å ta av oss capsen.
Yngve(Ulven) hadde med seg gjeterhund av samiske aner, han gjeta elgen øverst i høyden, Nils,Asmund og Smalisen spaserte nede i skråningen mens vi andre satt postert i skogen. Etter hektisk radiodebatt og nitidig forklaringer mellom kjentmann Nils og Smalisen om diverse plantefelt og gangretning smalt det i drivretninga. Da vi kom frem til Smalisen som satt med kjøttberget, va vi overbevist at det var hesten til naboen som hadde bøta med livet. Etter grundig vurderinger og nitidig studering fra alle kanta blei vi enig om at hesten til naboen likevel hadde vært heldig og kvota var fylt på 4 effektive daga. Gamstn kom til unnsetning og fikk heist monstret opp til flåing.
 |
| Smalisen og Storoksen |
Skriv en kommentar
Tips en venn
Skriv ut