Jakta nærmer seg

Nå nærmer endelig jakten seg med stormskritt. Høsten er en fantastisk tid for en råtten kontorsliter som daglig sitter der krum i ryggen, mysende bak dataskjermen, med kaffekopp nr 20 i den ene handa, og en rødglødanes telefon i den andre.

Mangen gang i løpet av vinteren har en drømt seg vekk. Drømt seg vekk til fargesprakanes åpne høstvidder med dansende spreke fuglehunder systematisk revierende i intens jakt og fri utfoldelse. Sjøl ruslende, filosoferende i endeløse hav av fjell og kratt. Langt langt inn på fjellet der den øredøvende stillheten kjærkomment eksploderer i sprutende rypekull med sitrende fuglehunder som i sine første høststander kaster seg inn i kjerr, og der formelig gleden og jaktgløden gnistrer av øynene og dirrer i hver eneste muskel. Lange formiddager på rygg i lyngen, mens bjørkebålet forteller drømmehistorier og tørker våte skjelvende hundekropper og svette ben.

Eller sent på kvelden når mørket kommer sigende på slitne men lette ben med mette, fornøyde hunder i hælene og full av opplevelser og eventyr som er klare for å deles i de små timer ved bålet i lavvoen blant gode venner.

Det er dette en lever for og venter på gjennom hele vinteren, der sommeren til tider kan bli usigelig lang.

Ole Kristian lager mat etter en økt i fjellet