Kjønnsdrift!!

Kennel Miessevárri har levert valper av flere kategorier. Jaktlyst er en ting, lysta på kvinnfolk eller rettere sagt på klare og fristende tisper en annen ting. Barek`s egenskaper som jaktlyst, viltfinnerevne er sannsynligvis noe unormal i positiv retning i henhold til rasen ungarsk vizsla. Men en ting har han fått med seg som ballast; trangen til det fristende motsatte kjønn. Nåvel, ikke så unormalt kan man si; man kjenner jo seg sjøl best, men alt med måte.

Snill og grei i huset som en skilpadde, rolig og avslappet som en antifedon bulldog ute på tomta. Det vil si han hold seg på tomta nesten bestandig… selvfølgelig noe avhengig av vitring fra bygda.

En vakker vårdag va skapningen som sunket i jorda…Etter et par tima var det en bekymra bonde på tråden. Bonden drev med sau og oppdrett av gjeterhunder, og hadde jagd vekk en brun korthåra hund ut fra hundegården. Den eminente tispa hans skulle brukes i avl, og han hadde funnet en hannhund av gode kvaliteter, innenfor samme rase.

Det som skjedde var at valpene kom til verden, ensfarget, noe kort pels, men skitt au…. border collie kan ta mange fasonga, og valpene ble solgt til håpefulle saueeiere som border collie av topp kvalitet. Joda hundan va interessert i sau, men dem tok pinadø stand på ulldottan!!! Dem avanserte intenst ute på jordene og festet stand på sauan, og den nye rasen vizslacollie hadde sett dagens lys!!. Lovlig sauejakt e lite utbredt og populært i distriktet, så valpan ble selvfølgelig levert tilbake til en slukøra og noe forbannet oppdretter, som nå satt igjen med hele populasjon av vizslacollies.

Etter smaken på det søte liv fant Barek ut at spredning av genan var en komfortabel greie. Han væra pluggingsklare tisper i mils omkrets, og stakk titt og ofte på frierferd. Ka han har opplevd på turan sine vet man ikke, men noen bygdehelt ble han absolutt ikke. Det er ingen overdrivelse å hevde; at alle tisper i bygda har hatt besøk av en elegant ungarer med uedle hensikter i menneskelig målestokk.

Barek lå og lura i buskene til de klare tispene ble sluppet ut for lufting, og med sylskarp presisjon og erfaring så var det kun snakk om sekunder før snøret var i bånn!! Sånt går ikke ustraffet hen; så høytidelig ble skuddpremie på sjarmøren utlovd av tispeeieran.

Barek overlevde det meste fra raketta, haggelskudd , utlagt gift og påkjørsler. Det holdt riktignok på å gå galt. En av sambygdingan har egen kirkegård bak fjøset som inneholder lik fra laushunda som rek forbi. Barek var fastsprunge og tjora fast i ei solid bjørk. Mens drapsmannen rusla inn for å hente avrettingsutstyret, kom den dødsdømte seg fri, smatt innom naboens høyt dekorerte puddel og fikk tømt den fulle rognposen, før han sprang hjem til en matbit og opplading til ny runde. I forrige uka hadde den nærmeste naboen i boligfeltet ei tispe med løpetid. Barek ble høytidelig og forsvarlig tjora på kjetting på utsida. Et sørgelig syn; krumrygga, siklanes med fulle røde bjella og med den blåfrosne "slingsen" ute klar til dyst. Han hadde nok et ørlite håp om at naboen slurva og slapp bastarden ut. Men dessverre uten hell, Barek verken spiste eller drakk og ble til slutt like tynn og vital som en tesil.

I frustrasjon og mangel på muligheter gikk han laus på "Tussi" (husets kanin). For første gang forsvant Tussi frivillig inn i buret. En våt forpjusket og dypt vondbråten Tussi lagde dype furer i parketten før hun spann seg vei inn i skjulet.

Man kan jo egentlig skjønne tispeeierans forbannelse. Har sjøl hatt ei tispe som hannhundan va svært glad i. Klokka 02:00 en natt sto hele nabolaget ute i sjokk, mens hundeeieren brølenes kava seg gjennom dypsnøen iført store scooterstøvla, kvitmakko og startpistol. En noe aggressiv Kåfjording kavende etter en stakkars sort blanding mellom puddel, huskey og ovnsrør.

Det toppa seg her om dagen når Bareks eier slapp hund ut mens han tok på skoan. 30 sekunder etterpå va han søkk borte.. igjen!!! Det gikk noen minutter før det var en illsint sambygding på tråden. Barek hadde løpt 4 km, åpnet døra til et fremmed hus, nivelerte "suringen" fast i en11 års gammel Golden retriever som lå og ante fred og ingen fare i gangen!!! Ikke nok med det; på turen hjem væra han en ny tispe med løpetid. Tydeligvis hadde han ikke fått nok, og klarte også å spre flere gener før han slukøra satt på trappa hjemme på morgenkvisten.

Skal man velge tispe eller hannhund??? Tja …si det….

Bilde av Barek på tur inn i et revehi etter leiting av parringspartnere