Uvanlig jakttur til Kautokeino

En torsdag i november skulle vi starte på seinhøstjakt til Kauto. GS, Jan, meg, langpainningen og hundan.

Eneste tilgjengelige bil var min gamle ambulanse fra modell søttenhundreogbrødmangel. Bilen kalle vi for langpanningen fordi den e så lang i panna. Bilen var for tiden svært syk med forstoppelse, dårlige skuldra og et avløpsanlegg som var ufattelig læk og slakk i festan. Vel torsdagskveld sku eg og langpanningen møte restan av gjengen i Skibotn. Bilen va ikke helt enig å starte , men med mye overtalelsa hosta den no av gårde mye seinare enn avtalt.

Seint på torsdagskvelden avkom vi Skibotn. Der innerst i skogen på en parkeringsplass sto en nedlasta Nissan cherry full av utstyr, Gs og Jan. To forfrosne kommelpunga satt i bilen og røkte sigar, dem hadde venta lenge, drukke krøkebærsaft og va rett og slett helt klar for rypejakt. Vi lasta inn i painningen , stua og stabla det beste vi kunne og tok laus. Vi hadde også med oss et stivfrosent sauelik som sku til en bekjent på vidda. Gs som e nokså røslig bygd, satt inneklemt med hauet mellom sauelikskankan og sigaren i kjæften. Jan joika va i godt humør og fortalte gode historia. Det slakke avløpsrøret skrapa ned i veien i kvær hump så gnistfokket sto etter bilen. Tungt lasta opp Skibotndalen bar det. Gammeldieselen prøve å trekke det beste den kunne, guttan va jaktsugen, veien va lang, det va natt og det va uhorvelig frost.

Dess lenger opp i dalen vi nådde dess kaillare blei det, og painningen blei mer og mer sliten. Temperaturen blei skremmanes lav på motoren, temperaturen inne i bilen likedan, men guttan anamma ikke kulda (merkelig nok). Nesten på finskegrensen var motortemperaturen nesten på null, og eg svingte skabberakklet inn på en avkjøring for å vende nesen nedover igjen.

Da pumpa dem mål i baksetet, vi skal jo på rypejakt, klokka e jo bare 12 på natta! Nei painningen går sikkert meinte dem. Eg malte fanden på veggen , så for meg full stopp mellom Kilpis og Karesuanto, hundan som eg hadde med va jo ikke akkurat EU- godkjent, og vi måtte sikkert tilbringe 6 mnd i Finland på vann og brød i karantene. Akkurat det skremte ikke passasjeran nokka særlig, vi hadde jo mat nok, minst 25 kg med dau sau!. Etter en laaang diskusjon klarte eg å få gjengen med på å snu nedover.

Nede ved Helligskogen stoppa painningen helt og vi klarte å få den inn på en avkjøring. Klokka va 02:00, 30 iskalde minusgrader ute, guttan i lakksko og tynnskjorta, og rypejakta i kauto blei fjernare og fjernare. Vi dro ut teltet og bala med blåfrosne negla for å få banka ned stålpluggan i telefrosen jord. Etter en halvtime hadde vi fått fyr i ovn og livet va rett og slett levanes igjen. Guttan va fremdeles i god form og planan blei lagt for morradagen. Eg rota litt rundt i painna og fant en ny termostat som dem sku prøve å skifte mens eg va på jakt om morran.

Klokka 06:00 sto eg opp tok med meg hundan og hagla og vandra til skogs på jakt. Fra en høyde så eg to støkka som heiv seg i skruing , og eg vandra innover fjellet glad og fornøyd. Mye rypespor å se, hundan jobba godt, optimismen steg og hundan forsvant. Her må det være stand tenkte eg, og begynte å leite kor dem sto. Da ringe telefonen, Jan på tråden : Du må komme med bilnøkkelen for vi har fått sånn alvorlig sjithast og må finne dass fort!! Dårlig krøkebærsaft !!sa eg, hundan står, har ikke tid, legg kabel ute. Ingen dasspapir og oppdrive va det fortvila svaret eg fikk. Telefon fortsetta å kime og eg måtte returnere ned uten ryper.

Ned i Skibotn stoppa bilen igjen, og vi prøvde til og med å stable alt pikkpakket inn i Jan`s mikroskopiske "hirosjimaknallert". Det var selvfølgelig fånyttes vi måtte i såfall ha lagt saueliket igjen i skogen. Her va gode råd dyre og vi heiv oss på telefon til Toby med forespørsel om han kunne tenke seg en jakttur til Kauto, i såfall måtte han ha med seg en stor bil som va i orden. Heile fredagen surra vi i Skibotn utafor bensinstasjon og venta på Toby. Stemninga steig igjen og omsetninga har vel aldri vært så stor på den lokale bensinstasjon. Det store stygge svarte nedlæssa langpainningvraket sto i dørhollet på bensinstasjon: Det må være langveisfaranes finlendera som e på tur, prata dem seg i mellom inne på stasjon.

Minibank med krakk i Kautokeino

Seint på fredagen kom Toby fra byen, som vanlig fliranes og i kjempehumør, men selvfølgelig uten bil av anstendig størrelse. Painningen e heilt sikkert god nok sa Toby, og som den handlingens mainn han e, stabla han inn alt utstyret sitt som besto av tannbørsten og starta av gårde. Vi stolte på han siden han e profesjonell billakkerer, og fant ut at fikk vi problema, kunne vi i hvertfall få lakkert bilen midt mellom Kilpis og Karesuanto. Halveis oppe i Skibotn ved Villmarksentret, va vi redd for at det sku ta fyr i asfalten og vi måtte stoppe og heise opp det slakke og læke avløpsrøret. Her va selvfølgelig painningen for lang og blei sittanes fast i bukken. Etter utlasting av sauellik og ainna skrap, jekking av vraket, gainning, krøkebærsaft og et par tima, va vi endelig klar for den store rypejakta i Kauto. Det blei ikke akkurat som vi hadde planlagt men vi ankom kauto lørdagsmorran , fikk stabla oss inn på en hytte og kom oss endelig ut på en liten jakttur på lørdagen.