Les om ekstremt mye kaffedrikking,absinth og dameføtter.. tross rypebestanden...
2007-11-07
Ankomst flyhavna
Årets jakt var planlagt på en noe mindre strabasiøs måte enn før. Vi planla og seile over vidda i et småfly og lande elegant rett utenfor hyttedøra. Etter nitidig søking av dispensasjon, landingstillatelse og uformell avtale med de lokale bushflyvere var alt pakket og klart. Vi ankom Suophatjavri airport midt på dagen norsk tid, noe stiv og rødskutt i øyan etter kveldens pizzaeting og sosialisering.
En hyggelig herremann kom til syne, ikledd vadestøvler, et bredt glis, humørfylte skritt, padleåre i den ene handa, og sneipen i den andre. Ankomsten til den luftige avgangshallen foregikk uten overtrengende autoritet, og minnet lite om en potensiell flykaptein. Vi antok det var en lokal fisker som sku ut i gummibåten for en liten formiddagstur.
Etter forsiktig kremting og stotring fra det forventningsfulle jaktlag kom det frem at det var den lokale og erfarne bushpiloten som sku geleide oss inn på vidda. Et cessna sjøfly med helt blanke og tydeligvis toppmoderne flottøra lå og duppa i vannkanten. Odd Petter som e den mest bereiste av oss, og som har flyerfaring fra veldig mye lengre og bredere fly, så litt skeptisk ut når han entra brygga og tok propellen i nærmere øyesyn. Han spurte forsiktig om propellen va ny, og om den satt skikkelig fast. Flygeren forklarte tålmodig, pekte og forklarte, og OP nikka snusfornuftig og så straks mere fornøyd ut.
Bagasje og hund ble trygt frakta inn, flyet forserte elver, myrer og vann med den største selvfølge uten å spinne seg fast seg fast eller bruke vinsj. Med kaloriforbruk som på en gjennomsnittelig kommunearbeider(som meg) landa vi trygt inne i eventyrriket med tørre tær og stor tiltaksløst.
OP som copilot
Odd Petter va fornøyd med å sitte fremme og strekte hals for å holde øye med propellen. Flygeren satt rolig og drog i spaker og knotter mens OP fulgte med på GPS`n.
Vel fremme
Etter å ha funne våre faste plassa, hengt mobilantenna til Hans i loddpipa, satt på kjelen, og kledd oss i kvitmakkoen senka freden seg over oss. OP og Jan hadde tradisjon tro med seg medisinveske, og jeg og Hans hadde med oss det motsatte som e til for å forderve og ødelegge helsa.
Vi hadde etter tidligere års tobakksnød handla pipetobakk i Kilpis i bøtter og spann, men oppdaga til vår store forferdelse av pipa lå igjen i bilen. Etter en liten rekognoseringsrunde rundt hytta, fant Hans en gammel utrangert ski doo elan fra 1972. Det som kom til nytte var plugghetta; en sort vinkeldings med hull i begge ender. I hytta fant vi en gammel penn sponset fra samvirkelaget i kauto, og etter nitidig montering og vurdering funka den bra som pipe. Hans sugde og patta på pipa, var trillrund i øyan og andpusten og rød i trynet etter 2 magedrag.
Etter en lang natt våkna vi kl 04:00. Hans va allerede oppe, skrubbsulten og fortærte en halv stomp i et javs. Han tok en rekognoseringstur ut på morran for å se på forholdan, mens Jan og OP prøvde å starte aggregatet. Jeg filosoferte høylydt for meg sjøl, mens jeg studerte gåseflokkene på trekk sørover og rovfuglene som kretset over de kulørte myrene.
10 september
Jeg våkna tidlig, stappa tærne i tøflan, heiset den 3 nr for store makkoen såpass opp at føtn kunne utføre anstendige skritt og splitten kunne fungere som skjortekrave. Meierispannet med 50 kg tomvekt ble buksert ned til strandkanten for å hente vann. En lav morgentåke, kalde tær og stive knær styre meg på skeiva inn i hytta. Slarkan sov ennå mens kjelen ble hengt til koking. De dystre spådomman over rypebestanden gjorde at vi vurdert å ta med en patron på deling for å spare vekt.
Vi starta ut med godt mot, hadde ryggsekken stappfull av brødskiver kaffe og sotkjele. Det va rim på bakken om morran, sola hadde så vidt laget en liten strime over cogesgalvarri. Vi gikk og gikk så spaserte vi litt og så ruslet vi ennå et godt stykke lengre, før vi tok en liten rast i bakkesida. Ikke en fjær å se ingen ryper verken med eller uten fjær.
Lite ryper
Vi starta å gå igjen og bevegde oss laaangt ut i terrenget. Så langt at vi måtte sjekke om kompasset fortsatt pekte mot nord..
Vel en å anna forskremt høne flaksa på vingan. De fuglan som havna i sekken var stamfugl, og det ble fort slutt på selve jaktinga. Rypene som ble felt ble beundret og klådd på, sjøl steggen ble kjælt med og ruska i fjæran.
Senere på hjemtur va undertegnede på en liten solotur, vandra fra blauteste snorkelmyr til bareste snaufjell. Hundan gikk så mose og lyng skvatt . Så der står Alva laaaaangt ute, veldig langt ute på ei gedigen blautmyr. Eg traska det forteste de krokate komagfotan mine klarte for å komme opp i posisjon.
Koordinering mellom tommel og pekefinger har aldri vært min sterkeste side. Kombinert med korte føtter og blaut myr måtte det jo ende i fordervelsen!! Rypekull letter før eg får tenkt meg om, hagla opp til skuldran, tommel og pekefinger fomle ukoordinert i alle retninger og skuddet kommer når det egentlig ikke skal med tommelen mot topplevelen . 12 liter blod sprute ut i myra, skudd nr 2 sender den forskremte rypa i bakken. Alva e rolig som stein, utrede og tar stand på gjenligger.
Etter en kort rekognosering av tommelvraket, e det bare å grafse etter torvmose for å redusere blodtapet lade hagla på nytt og følge opp situasjon.
Etter ny felling e det bare å speide etter kirurgan som kanskje kan berge sikringstommelen eller amputere på anstendig vis. Blek om nebbet av blodtapet trasker jeg mot en røykstrime hvor de legende brødre har tatt siesta.
Operasjon
Etter en kort vurdering og morrasmøte legges kompasskursen mot hytta og operasjonsalen. Vel fremme blir operasjonsbordet som består av 1 stk avflassa blå krakk fra 1950 tatt høytidelig ut. Pasienten inntar bedøvelsesvæske, som i tilegg blir frekventert av både kirurga og tilskuera. Nål, tråd, bedøvelsessprøyte og mer desinfeksjonsvæske blir henta frem. Høytidelig bedøvelse av både radial og ulnare nerver samt nerver av mer innvortes karakter ble foretatt,mens Hans prøvde seg som sydame.Siden jeg ikke har ambisjona om å vinne noen skjønnhetskonkurranse, eller har muligheta å bli verdensberømt pianist satset jeg på at sydamen klarte av brasene. Tommelen ble tråkla i hop, ble målt og funnet nesten like lang som før, og vi va såre fornøyd.
11. september
I dag jakt i myra, noen få situasjona uten mange fugl i sekken. 2 kg kaffe konsumert og 8004 verdensproblema løst.
Krekar til Hans tar stand ute på myra. Hans kommer opp ber han å reise, og i løpet av 2 jokk og et "herrasivdni" spratt muslingen fram, tar tak i stjerten på en enkel liten forpjuska kylling, tygger av bakskotten og sitter igjen med 1 stk haleparti i den skjeggete kjæften. Rypa uten haleror prøvde fortvilt å vinne høyde uten å lykkes, og går ned med full besetning i den våte myra!!
Etter å ha gnagd reinkjøtt og massert såre hundeføtter, gikk Hans og jeg til verks på pruritus ani og smegma, og skrubba de råtne skrottan bak hytta. OP hadde oppdaga at Hans haltet og hadde problemer med den ene foten. Han undersøkte den skrøpelige skapningen og fant en liktorn like stor som en gjødsla valnøtt. Da va det frem med leatherman..
Ny operasjon
Hans satt uten en mine, mens OP skar vekk utysket uten bedøvelse. Et stort krater ble produsert og etter operasjon skjønte vi hvorfor Hans hadde brukt 46 i småsko i flere år. Han prøvde OP sine fjellstøvla etter inngrepet, og det va nesten så dem passa. Det avskårne monster ble høytidelig mata i ovnen og varma hytta resten av kvelden.
Undertegnede ble satt å bedøve den ødelagte skanken til Hans. Vel jeg er jo mere byråkrat enn ekspert med bedøvelse, og foten til kompisen hang som en tom skinnfille resten av kvelden..
Jan va i fjæra og tok i mot sjarkflåten til naboen som kom på besøk med tørka kjøtt og svært godt humør Det va gitar og gode historier til langt på natt..
12 september.
Ingen kommentar....
13. september
På morran vekte Hans oss forfjamset, skremt men litt forventningsfullt. Han hadde vært ute for å åpne longsen, og hadde oppdaga spor på den rimete trappa. Spor etter dameføtter . Enten va det huldra eller et ekte kvinnemenneske som va kommet inn på vidda til oss!!!. Alle fikk forventningsfullt småpanikk og fomla etter tannbørsten og såpe.
Vi mente at det måtte være OP som hadde vært ute på natta, og halte orginalen ut på trappa for å måle Op meine sjøl at han kjøpe alle fjellstøvlan på halvpris, siden det normalt e like mye lær i dem som i en liten knivslire.. Men størrelsen stemte ikke og det måtte være kvinnfolk rundt hytta. Det førte til at jaktlaget børsta tennene og vaske skrottan etter hvilken som helst husmorbok flere ganger denne dagen.
Vi heiv på buljonggryta og for å være på den sikre siden la vi et egg i buljongen. Egget ble under stor andakt plassert i gryta sånn i tilfelle at det va damer i anmarsj som krevde egg til oss tilårskomne som substitutt til viagra. Men sporene ble et uløst mysterium.
14. september
Denne dagen jakta vi i alle tenkelige terreng . Uten ryper en stk rødrev måtte bite i den sure bananen og ble offer for galskapen.
På slutten av dagen hadde vi stand. 2 ryper letter, bomskudd! Jeg roper til Jan som dilter etter at han må være klar for det kommer ryper mot han. Men akk han hadde mistet noe av jaktlysta, og hadde satt seg ned i lyngen og begynt å spikke intensivt og med stor innlevelse på en trestubbe!!! Rypene dro videre over alle blåner.
Absinth
Et snikende ullteppe kom krypende og lagde sikt på 2,3 cm. Dette førte til at flyet ikke hadde mulighet til å hente oss.
Vi hadde jo tatt med fordervelsesmiddel og for å spare vekt ble det kun styrken vurdert. Et av midlene va grønn og forlokkende på farge og hadde det klingende navnet Absinth. Vet ikke kem av oss superintelligente som hadde tatt med elendigheten, men i nøden og når provianten begynne å skrante, tyr man jo til mye rart. Jan som e dypt interressert i kunst va skeptisk. Han hadde lest om Van Gogh som hadde mista øran etter inntak av sorten. Mista og mista fru blom. Han hadde vel rett og slett egenhendig, og med stor kniv skjært av seg sine egne øra. Alt av kniva ble pakka ned i en eske som ble lagt på utsida. Vi tok skinnhua godt nedover øran og smakte på sakene. Voi voi for noe elendig møl! Alt tenkelig ble prøvd som tilsetning. Tubeost, fløte, buljong, drytech og snus ble prøvd uten hell. Vi inntok samme farge i ansiktet som innholdet, helt til OP fant ut at det gikk an å slå 2 fluer i en smekk og blanda likegodt innholdet i en pose havregryn. Lysegrønn havregryn ble fortært rundt bordet med skje mens natten seig på. Om morran va det opptelling av øra. Jan telte vitenskapelig mens Hans holdt regnskap og sjekka anfestning mot skallen. Opptellinga viste 16 friske øra som ennå satt særdeles godt fast i kraniene, og vi tvilte på historien om Van Gogh.
Etter 2 dager pakka vi bagasjen under presenning og starta og gå i mørkna ned mot bygda. Siden det verka i tanna, gikk milene unna på et blunk. Slitne, våte og glade nådde vi bygda før vannhull og pølsestasjoner stengte..
Etter forsiktig kremting og stotring fra det forventningsfulle jaktlag kom det frem at det var den lokale og erfarne bushpiloten som sku geleide oss inn på vidda. Et cessna sjøfly med helt blanke og tydeligvis toppmoderne flottøra lå og duppa i vannkanten. Odd Petter som e den mest bereiste av oss, og som har flyerfaring fra veldig mye lengre og bredere fly, så litt skeptisk ut når han entra brygga og tok propellen i nærmere øyesyn. Han spurte forsiktig om propellen va ny, og om den satt skikkelig fast. Flygeren forklarte tålmodig, pekte og forklarte, og OP nikka snusfornuftig og så straks mere fornøyd ut. 
En hyggelig herremann kom til syne, ikledd vadestøvler, et bredt glis, humørfylte skritt, padleåre i den ene handa, og sneipen i den andre. Ankomsten til den luftige avgangshallen foregikk uten overtrengende autoritet, og minnet lite om en potensiell flykaptein. Vi antok det var en lokal fisker som sku ut i gummibåten for en liten formiddagstur. 
Bagasje og hund ble trygt frakta inn, flyet forserte elver, myrer og vann med den største selvfølge uten å spinne seg fast seg fast eller bruke vinsj. Med kaloriforbruk som på en gjennomsnittelig kommunearbeider(som meg) landa vi trygt inne i eventyrriket med tørre tær og stor tiltaksløst.
Vi hadde etter tidligere års tobakksnød handla pipetobakk i Kilpis i bøtter og spann, men oppdaga til vår store forferdelse av pipa lå igjen i bilen. Etter en liten rekognoseringsrunde rundt hytta, fant Hans en gammel utrangert ski doo elan fra 1972. Det som kom til nytte var plugghetta; en sort vinkeldings med hull i begge ender. I hytta fant vi en gammel penn sponset fra samvirkelaget i kauto, og etter nitidig montering og vurdering funka den bra som pipe. Hans sugde og patta på pipa, var trillrund i øyan og andpusten og rød i trynet etter 2 magedrag. 
Etter en lang natt våkna vi kl 04:00. Hans va allerede oppe, skrubbsulten og fortærte en halv stomp i et javs. Han tok en rekognoseringstur ut på morran for å se på forholdan, mens Jan og OP prøvde å starte aggregatet. Jeg filosoferte høylydt for meg sjøl, mens jeg studerte gåseflokkene på trekk sørover og rovfuglene som kretset over de kulørte myrene. 
Senere på hjemtur va undertegnede på en liten solotur, vandra fra blauteste snorkelmyr til bareste snaufjell. Hundan gikk så mose og lyng skvatt
. Så der står Alva laaaaangt ute, veldig langt ute
på ei gedigen blautmyr. Eg traska det forteste de krokate komagfotan mine klarte for å komme opp i posisjon. 
Koordinering mellom tommel og pekefinger har aldri vært min sterkeste side. Kombinert med korte føtter og blaut myr måtte det jo ende i fordervelsen!! Rypekull letter før eg får tenkt meg om, hagla opp til skuldran, tommel og pekefinger fomle ukoordinert i alle retninger og skuddet kommer når det egentlig ikke skal
med tommelen mot topplevelen
. 12 liter blod sprute ut i myra, skudd nr 2 sender den forskremte rypa i bakken. Alva e rolig som stein, utrede og tar stand på gjenligger. 
Undertegnede ble satt å bedøve den ødelagte skanken til Hans. Vel jeg er jo mere byråkrat enn ekspert med bedøvelse, og foten til kompisen hang som en tom skinnfille resten av kvelden..
Jan va i fjæra og tok i mot sjarkflåten til naboen som kom på besøk med tørka kjøtt og svært godt humør
Det va gitar og gode historier til langt på natt..
Vi mente at det måtte være OP som hadde vært ute på natta, og halte orginalen ut på trappa for å måle
Op meine sjøl at han kjøpe alle fjellstøvlan på halvpris, siden det normalt e like mye lær i dem som i en liten knivslire.. Men størrelsen stemte ikke og det måtte være kvinnfolk rundt hytta. Det førte til at jaktlaget børsta tennene og vaske skrottan etter hvilken som helst husmorbok flere ganger denne dagen.
Vi heiv på buljonggryta og for å være på den sikre siden la vi et egg i buljongen. Egget ble under stor andakt plassert i gryta sånn i tilfelle at det va damer i anmarsj som krevde egg til oss tilårskomne som substitutt til viagra. Men sporene ble et uløst mysterium.
Etter 2 dager pakka vi bagasjen under presenning og starta og gå i mørkna ned mot bygda. Siden det verka i tanna, gikk milene unna på et blunk. Slitne, våte og glade nådde vi bygda før vannhull og pølsestasjoner stengte..
Tips en venn
Skriv ut